Oslo: En stemningsrapport

Sommer i hovedstaden. Det er tropevarme og dommedagsvær. Plutselig blir himmelen svart og det lyner og tordner på en gang. 2000 lynnedslag i løpet av en time forteller Aftenposten.

Heldigvis har vi akkurat spist opp sushien og forlatt Slottsparken. Når det smeller til står vi trygt under taket til Klingenberg Kino og ser på at folk løper i alle retninger og lurer på om Antikrist skal fødes i nærmeste framtid. Det er slett ikke umulig.

Vi går på kino. Istid 3, Dawn of the Dinosaurs. Før filmen ser vi reklame. Blant annet en for Fremskrittspartiet. Eliven sier at det egentlig ikke er så nøye hvem han stemmer på, bare det fører til at vi slipper å se og høre Siv Jensen så mye i media. Hun klager og mjauer så fælt. Da er det bedre med SV, synes han. De har ikke så mye fornuftig å komme med de heller. Når han tenker seg om, er de faktisk helt på jordet. Men de prøver i hvert fall å være hyggelige.

Jeg foreslår at han skal starte parti. De Greie. Med mottoet: Det vil nu helst gå bra.

Jeg kommer til å stemme på dem.

Jeg leter etter et bilde av Siv Jensen for å legge ved det jeg skriver nå. På Google kommer da autosøket ”Siv Jensen naken” opp. 611 resultater. Jeg bestemmer meg for å legge ut et bilde av Eiliven og meg mens vi venter på godværet i stedet. Vi gjør det skarpt på filmquizen.

Ærlighet varer lengst

Jeg kjører en ungdomsskoleelev hjem fra Kjelvika.

Når vi kommer frem til Straumen, finner følgende samtale sted:

Jeg (peker): Der bodde jeg da jeg var tre år.

Fjortis: Og huset står ennå?

Jeg: Jeg er ikke så gammel.

Fjortis (ser skeptisk på meg): Du er vel over 20, er du ikke?

Jeg (flirer): Ja. Jeg er over tredve.

Fjortis: Å herregud! Da er det jo ikke rart at jeg spør om huset fortsatt står!

Og når jeg først er innom Straumen: Elgveien sug!

Hos ho bæstemor å han bæstefar i Foilla

er det fine berg og lekestue og sure epler. Til høyre for campingvogna, skimtes bestemor som klipper jordet med gressklipper. Førr da bruk ho å gjær.

Hula mi i skogen

som jeg rømte til når jeg ble sur og sint og lei, og det var ikke så sjelden, der jeg skulle bo sammen med en ulveflokk og leve av blåbær og sopp og jordbærslang og kjøttet som ulvene fanget til meg, den har på mystisk vis krympet.

Kanskje det har noe med jorderosjon å gjøre?

Sånn går nu dagan ...

Sånt no har vi definitivt ikke i by'n.

(Eller: Kom så hakker vi i by, som jeg tidligere trodde man sang.)

No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg

Og same vind den heite panna svalar, og gullet ligg på snø som før det låg

Jeg befinner meg i Juvika, og ryker hodestups i barndommen. Kanskje er det derfor mitt tidligere idol Axl Rose i nattens drøm overtok plassen til Johan Golden? Det var jeg ikke så fornøyd med. Mulig jeg bare er desperat.

Jeg sitter i hvert fall i min barndoms dal, mens sola skinner på lammene på jordet utenfor og en rød humle banker på vinduet. Og jeg husker storesøster Kristine sin tamme humle, Hanka, som sannsynligvis ikke var tam, bare syk. Og froskeeggene som vi samlet i en stamp, som ble der til de ble rumpetroll og senere frosker, og hoppet ut av stampen på egen hånd. Og sneglekappløpene. Kristine, som hadde et eget håndlag med dyr, hadde selvfølgelig den raskeste sneglen. Den var liten og svart og het selvsagt Rasken. Vi pleide også å fange mus med hjemmelagde bøttefeller (feller som erfaringsmessig ikke lurer brasilianske supermus). Vi hadde dem i bøtta en stund og gav dem mat, av og til så mye at de døde av det. Når jeg tenker på det, gikk en overraskende stor del av barndommen min med til velmenende terror av hjelpeløse små dyr.

Sånn går det når man ikke får Barbie.

Når jeg ikke mimrer eller jobber, går mye tid med til grubleri – grublera.

Skole? Skal jeg virkelig begynne på skole? Skal jeg virkelig, for ett eller flere år framover, vite hvor jeg skal befinne meg til hvilket tidspunkt hver eneste hverdag? Det er superskummelt.

Noen vil nok si at jeg har godt av det. Kanskje har de rett.

Bildet av mannen i sykkelshorts later til å være rappet fra noe som heter Critical Solutions, hva enn det måtte være.

I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut.

Nemlig at Johan Golden var kjæresten min. Og jeg var rimelig fornøyd med ordningen.

Jaggu.

Bildet har jeg rappa fra Aftenposten. Og der hadde de ikke skrevet hvem som hadde tatt det.

Og fødselsdagene kommer på rad og rekke

GRATULERER MED 8-ÅRSDAGEN, TORGRIM!

Nå klarer jeg ikke bære deg ned fra Aksla på skuldrene lenger. Heldigvis for meg er det ingen fjell i Skagen:D

Vi gleder oss til dere kommer nordover, og bursdagsgaven får du da.

Nordover, nordover uten ende!

Siden sist gang jeg var på tur har jeg skaffet meg samboer med Volvo 240 og reisespikeren er blitt konfiskert av Securitas, så denne gangen ble det ingen forsinkelser.

(Obscuritas. Der har jeg faktisk jobbet.)

I nord er det trist og fint på en gang. Det er lyst om natta, det er en stor og fantastisk slekt, det er fjordbad og tradisjonell kjønnsdelt dugnad med damene på kjøkkenet og mannfolka i fjæra med hammer og sag. Det er tanter som ikke kan plystre og må hyle på hunden, historier om troll som blir fanget på badet, men heldigvis ikke hugget hodet av. Det skjer derimot med hanekyllingene, siden tanten fortsatt ikke har dressert dem til å spasere til grillen selv. Grillet hanekylling er godt.

I nord er det er gode venner, konsert med Christer Borg, ny Cafe 33 med mat som underlig nok er super så lenge du forsikrer deg om at den ikke lages i restauranten. Men maten heime er aller best, heimbakabrød, heimplukka syltetøy og alt for mye kake når mamma har bursdag.

Jeg er kvalm.

For mammaen min har bursdag, et lite kvarter til.

Gratulerer, mammaen min!

Det har også mannen som ikke lenger kan kalles for unge Olsen.

Gratulerer med 30-årsdagen, Stian-André!

Så lenge som du har hatt hus og stasjonsvogn, var det på høy tid.

På bildet: En skokk tanter og en mamma i Tørvsjågen, sjågen som Maja og jeg skulle pusse opp til hytte, og gi til Tante Tove og Onkel Helge i bryllupsgave. Tanken var i alle fall god. Og det er ikke en skokk tanter på ordentlig. En skokk er nemlig tre snes, eller fem dusin. Altså 60. Det skulle tatt seg ut.

Kjære Odin

Hvis det finnes rosa tankbiler, og det gjør det, for jeg har tatt bildet selv, så finnes det sikkert rosa gravemaskiner også.

Something is rotten ...

Østeuropeiske trekkspillere og tiggere har vært et fast innslag i Bergen by helt siden jeg flyttet hit. For omlag en uke siden, forsvant de plutselig over natta, alle som en.

Det er jo nifts nok i seg selv. Men nå kommer det som virkelig er skummelt: Gatehjørnene ble umiddelbart okkupert av mimeartister og levende statuer, noe jeg tidligere aldri før har sett i denne byen.

De har spist rumenerne.

Jeg bare vet det.

(Bildet er stjålet. Jeg vet ikke helt hvor.)

Innlegg nr. 606 på God Tur

I dag fikk jeg brev fra Kunsthøgskolen i Bergen. De sa at de ville tilby meg studieplass. Så nå tenker jeg så knakingen høres helt til Oslo, for det har Lykken sagt.

I morgen reiser jeg nordover. Det er sørgelig og bra på en gang.

Det er jo det jeg alltid har sagt

Oslo sett via Operaen.

Jeg har visst vært på tur igjen. Det gikk så fort at jeg nesten ikke merket det. Jeg så noe så sjelden som godt (om enn litt slitsomt) teater. Og så har jeg sett at Pushvagner har pyntet Oslo S.

Man behøver ikke

å kaste bøtter med vann på buekorpsene, selv når de passerer rett nedenfor stuevinduet. Det sørger værgudene for. På dette bildet har jeg altså foreviget de to tingene som er kjipe med Bergen: Buekorps og regn.

Et lite lyspunkt oppe i det venstre hjørnet av bildet er 240'en til min nye sambo. Den er høyt elsket og blir ofte referert til som "flaket", eller FLÆÆÆKET (uttales med høy, skarp stemme).

Men det regner ikke nå. Det er det sol, og i kveld kommer Sean på besøk, og forkjølelsen min går sikkert over en eller annen gang, så jeg er ganske fornøyd. Det til tross for at en frekk, liten fugl som gjemte seg langt inne i løvet bæsja på meg da jeg var på vei hjem fra jobb (for jeg har nemlig en jobb) i dag.

Bak disse brillene ...

... skjuler det seg et par uskyldsblå som kan finne på å ta til tårene av mangel på raspeballer.

Og for all del, jeg kimser ikke av mangel på raspeballer.

Lurt

På jobben i går (for jeg har nemlig en jobb) snakket de om mye rart i lunsjen. Blant annet hvor umulig det er for folk som har vært på loffen et år eller to å vende tilbake til et normalt liv igjen. Setningen "Man blir helt ødelagt" ble brukt opp til flere ganger. Etterpå snakket de om hvorvidt det var lurt eller ikke å kjøpe seg eiendom i et annet land, som for eksempel Brasil. Jeg spiste brødskiver med sjokade på.

Akk og hurra

DER var månedsvis med gruing over på noen timer. Selvangivelsen er atter levert, og jeg sitter igjen i sofaen i et fjell av papirer med dundrende hodepine.

Men den er levert, og takk og lov og pris og alt som er for det.

Bildet av hodepinen har jeg stjålet fra Dr. Lind

Ønsker meg

Nå som jeg har begynt med sånn derre jobbing, ønsker jeg meg denne vekkerklokken.
Den er høflig.

"Excuse me sir, I'm so sorry to disturb you, but it appears to be morning... very inconvenient, I agree... I believe it is the rotation of the Earth that is to blame, sir."

Det sier den. For eksempel.

Dette er Frukthat

Han bor i kjelleren. Selv holder jeg for det meste til på loftet.

Portrett av naboen

Hilsen fra naboene

Søttnemaj for to år siden, mottok jeg en sms fra en ukjent svenske som rett og slett gratulerte alle nordmenn med dagen, gjennom noe jeg går ut fra var et (eller flere) tilfeldig valgte norske telefonnummer. I morgest klokken 08.58 fikk jeg en ny:

Hei hei alle-hop.! Double-double better than best.! 17 mai OG melody fest seger.! Oj det erså underbart hyggelig.! Well-done Norge vi älskar er.! m+p

Hvis jeg legger den ut her, når den i hvert fall ut til noen flere:D

Uheldig utvikling

I går, da jeg skulle kjøpe vin på polet, skjedde dette:

Mannen bak skranken strekker ut hånda. Jeg ser på den. Han setter opp et spørrende uttrykk. Jeg setter opp et spørrende uttrykk.

Mann: Legitimasjon.

Jeg: Hm?

Mann: Jeg må få se legitimasjon.

Jeg: Jaha.

Mann (kikker på bankkortet mitt): Har du sett.

Jeg: Ja, har du sett.

Så mumler han noe om at jeg må se på det som et kompliment. Right!

Og i dag var det noen unger som spurte om jeg hadde russekort. Jeg vet ikke helt om jeg liker denne utviklingen (selv om jeg ble litt beroliget da de like etterpå spurte en brun fuglehund om de kunne få russekort).

Bildet: Sånn så jeg ut da jeg var i russekortaktuell alder. Et kompliment?

Tidsreise

for meg er å jobbe i vikarbyrå igjen.
På en underlig måte er det litt fint.

Ja, jeg har jobb. Men bare en måned eller deromkring:D

Mye vær om dagen. Bildet er tatt oppover veien jeg bor i.

Ondt skal ondt fordrive

Jeg er klar over at denne bloggen til tider fremstår som en fanside for Bergen by. Man må bare like en by der avisene refererer til "det bergenske fiskekakemiljøet" som om det skulle være den naturligste sak i verden.

Men nå, som mai igjen har kommet taktfast marsjerende, er det på tide med litt klaging. På buekorpsene, selvfølgelig. Spesielt lørdag morgen og formiddag er de aktive. Går rundt og rundt og rundt i nabolaget, for alle som ikke gikk og la seg klokka ni kvelden i forveien skal vekkes med skarptrommer. Onde, onde unger!
Så tenker man kanskje at snart er det søttnemaj, det er bare å holde ut litt til, så er det over. Men neida. Tiden frem til grunnlovsdagen er bare en liten oppvarming. De marsjerer standhaftig videre gjennom sommermånedene og inn i høsten.

Vi har hørt om tilfeller der voksne mennesker har kjørt på disse ungene med vilje, eller kastet stein på dem. Det ville jeg selvfølgelig aldri drømt om å gjøre. Da ville jeg jo blitt straffet.
Men lørdag gikk det altså for vidt, og jeg så meg nødt til å gripe inn.
Det fantes ingen annen utvei enn å kaste gand over dem.

Så, hvis alt har gått etter planen, våknet de alle sammen opp med senebetennelse i morges. Og nå er klokka over ett, og jeg har fremdeles ikke hørt dem. Det tar jeg som et godt tegn.

Heldigvis brenner man ikke lenger hekser i Bergen. Man hedrer minnet deres. Bildet er fra minnesmerket over retterstedet på Nordnes.

Våren i Bergen

Trærne ved Lille lungegårdsvann er så fine at det nesten blir litt kvalmt.

Tidlig lørdag morgen i nabolaget

Hurra!

For Maria og Anders sin lille Andrea som kom til verden i natt.
Hører rykter om at hun er lik sin mor, altså helt nydelig.

SHINAKAMÚDRA!

Siden onsdag har jeg rukket å flytte inn i nytt hus, få meg jobb i Bergen, jobbet en dag, tatt toget til Oslo for å gå på intervju og bestemt meg for å avlyse både jobben i Bergen og intervjuet i Oslo.

I kveld reiser jeg heim til Bergen igjen, lett som en fjær.

Det er godt. Jeg liker ikke den vinglete, ubeslutsomme og gnålete utgaven av meg selv. Beklager til alle dere som ble utsatt for den. Det er forresten derfor jeg ikke har skrevet noe her på så lenge, det hadde bare blitt vingling og gnål.

Beklager Maja-min, men Joker-gjøkungen din ble sparka ut av redet og må klare seg selv. Det er mulig han får komme tilbake en annen gang, men det blir ikke i år.

Dessuten har en liten heks fra Sulis kasta den eldgamle forbannelsen Shinakamúdra etter meg. Fordi jeg fortjente det.

På bildet: Togtur = Morgenbladet og Vestlandslefsa.

Med utsikt:

Hei nye hjem!

Farvel gamle leilighet

flytter jeg. Jaggu.

Langt inni skogen lå et lite beeeerg, aaaaldri så jeg så deeeilig et beeeerg

Forfatteren av denne bloggen har den siste tiden ligget midt i et stort villrede og ruget på fem-seks totalt uforenelige fremtidsplaner. Som om ikke det var forvirrende nok i seg selv, har kjæreste Maja-min vært en frekk gjøk og sneket et stort og fremmed egg opp i villredet mitt, og nå må jeg muligens slite med å fostre opp en joker (vem vet, inte du, vem vet, inte jag). Det eneste jeg vet er at alle disse kommende fuglungene er av den aggressive typen, som dytter sine brødre og søstre ut av redet for å få all maten selv. Jeg tenker så det knirker og knaker og dundrer og braker og gjør vondt i hele hodet. Men blir jeg noe klokere av det? Ikke så langt.

Hvis du synes eggene på bildet er fine, kan du kjøpe deg noen her.

Det er koselig

når det plutselig dukker opp en onkel Helge i Bergen:D

Flyttings!

En mann skal flytte inn her 1. mai. Når jeg flytter ut, altså. Da har jeg jaggu bodd her i nøyaktig ett år, gitt, gitt, da gitt! Og Bergen by er fortsatt like ny og spennende som den var da jeg flytta hit. Hurra for det.
Jeg håper mannen som skal bo her kommer godt overens med bergtroll. Og muppeter. Han hadde lav stemme og myke såler på skoene. Kanskje det går bra?

På bildet utsikt over fine Bergen fra fjellet Blåmanen (nope, ikke Blåmannen, som jeg trodde det het).

The Joker

Maja har gitt meg en joker. Nå sitter han her ved siden av meg i sofaen og gliser bredt og ser skummel ut.

Bildet er selvfølgelig rappa fra en av de beste superheltfilmene noensinne.

GOD PÅSKE!

Og kos dere med 23 millioner egg!
Jeg har akkurat spist to av dem.

På bildet: påskepynten min.